Uniformen
Hovedkorpsets uniform
Korpsets uniform består av røde jakker med hvitt kryssbandolær, sorte bukser med hvite sidebånd, sort båtlue, hvit kortermet skjorte med rød klaff på arm, sort slips, sorte strømper, sorte sko og hvite hansker.
Dette får du utlevert fra korpset:
Rød jakke med 2 harper og emblem
Sort bukse med hvit stripe
Slips
Båtlue
Bandolær
Hvit kortermet skjorte med røde klaffer
Dette må du skaffe selv:
Sorte sokker
Sorte sko (gode sko, men ikke joggesko eller sko med merke/emblem)
Hvite hansker, 2 par. Helst med sydd stripe på håndbaken (Kjøpes på apotek eller hos Blåsmo, Fjordgata).
Regnfrakk (Blåsmo)
Eventuelt sort belte til buksa
Lue og hvite hansker benyttes kun ute, men ha de alltid med!
Vaskeinstruks:
Rød jakke må renses
Sort bukse kan vaskes i maskin på ullprogram og strykes el. presses
Slips og båtlue skal renses
Bandolær skal males med hvit lærfarge
Skjorte vaskes, husk å ta av de røde klaffene.
NB: skjorta ikke må i tørketrommel fordi det ødelegger merket.
Ved innlevering av uniformen skal alt være rengjort.
HUSK:
På spilleoppdrag ute i kaldt vær, kan det være nødvendig med en ekstra genser under skjorta. Bruk lyst, langermet ullundertøy, og husk at det ikke skal vises over skjortekraven.
Ved spilling ute og det er fare for regn, skal alltid regnfrakk tas med. Merk regnfrakken med navn.
Uniformseffektene representerer store verdier for korpset, og hver enkelt er ansvarlig for å holde uniformen i god stand. Før innlevering skal effekter renses eller vaskes.
Dersom noe er uklart, så spør gjerne noen i uniformkomiteen!
Juniorkorpsets uniform
Eneste forskjell på Juniorkorpsets og Hovedkorpsets uniform, er at Juniorkorpset ikke bruker kryssbandolær. I tillegg kan jentene få bruke sort foldeskjørt og sort strømpebukse i stedet for uniformsbukse. Foldeskjørt får du i så fall fra korpset i stedet for bukse, og strømpebukse skaffer du selv.
Rekruttkorpsets uniform
Rekruttkorps og nye medlemmer som starter i dusk/drill/flaggtropp, bruker røde v-gensere med korpset emblem, hvit høyhalset pologenser, sorte bukser, sorte sokker, sorte sko og hvite hansker.
Dette får du utlevert fra korpset:
Rød v-genser med emblem
Dette må du skaffe selv:
Hvit høyhalset pologenser
Sort bukse
Sorte sokker
Sorte sko (gode sko, men ikke joggesko eller sko med merke/emblem)
Hvite hansker, 2 par. Helst med sydd stripe på håndbaken (Kjøpes på apotek eller hos Blåsmo, Fjordgata).
Regnfrakk (Blåsmo)
Hvite hansker benyttes kun ute.
Distinksjoner
Regler for distinksjoner og hederstegn
Tildeling av stjerner og regalier er regulert av antall år som korpsmedlem, og ett år legges til ved hvert årsskifte. Ansiennitet fra medlemskap i andre korps teller. Medlemskap i andre korps må dokumenteres skriftlig. Ved permisjon fra Nardo Skolekorps hvor permisjonen varer mer enn ett år, godskrives maksimum ett års ansiennitet dersom et medlem i permisjonsperioden ikke har deltatt aktivt i andre korps.
Stjerner og regalier
Tildeling av stjerner og regalier skjer under Stjernedryss. Distinksjoner bæres første gang påfølgende 17. mai. Det blir tildelt en sølvstjerne (en for hver skulderklaff) for hvert av de fire første årene. Etter fem år tildeles en gullstjerne og de fire sølvstjernene fjernes. For hvert av de påfølgende fire år tildeles en sølvstjerne. Ved ti års ansiennitet tildeles den andre gullstjernen, og de fire siste sølvstjernene fjernes. Hvert år ut over ti kvalifiserer igjen til en ny sølvstjerne. Ved 6 års ansiennitet tildeles en sølvregalie og ved 8 års ansiennitet tildeles en gullregalie.
Medaljer og dukke
Medaljer og dukke deles ut 17. mai. Medaljen skal bæres på jakkeslaget denne dagen
Ved 5 års ansiennitet tildeles sølv-medalje
Ved 7 års ansiennitet tildeles gull-medalje
Ved 10 års ansiennitet tildeles dukke i uniform
Oversikt
Nedenfor er listet opp hvilke distinksjoner og hederstegn som blir tildelt ved hvert ansiennitetsår.
Ansiennitet (år) Distinksjoner og hederstegn
1 En sølvstjerne
2 En sølvstjerne
3 En sølvstjerne
4 En sølvstjerne
5 En gullstjerne (sølvstjerner fjernes), sølvmedalje (5-årsmedaljen)
6 En sølvstjerne, sølvregalie
7 En sølvstjerne, gullmedalje (7-årsmedaljen)
8 En sølvstjerne, gullregalie
9 En sølvstjerne
10 En gullstjerne (sølvstjerner fjernes), dukke
For medlemskap ut over 10 år tildeles en sølvstjerne hvert år.
I figuren under vises hvordan stjerner skal monteres på skulderklaffen (en klaff på hver skulder). I dette tilfellet er det en gullstjerne og to sølvstjerner - altså 7 års ansiennitet - montert på høyre skulderklaff. Den første stjernen monteres "stående" mot skuldersømmen så nærme denne som mulig. Neste stjerne monteres stående oppe denne osv. Inntil 5 stjerner (1 gull + 4 sølv) skal få plass på klaffen uten å komme i konflikt med knappehullet øvers, så det gjelder å montere stjernene tett. Stjerne syes på med et par sting i hvert hull.
Regalier finnes i sølv og gull. Begge monteres i skuldersømmen på utsiden av klaff og festes på innsiden av venstre slag. Figuren under viser en sølvregalie festet på korrekt måte. Gullregalien festes helt tilsvarende tett inntil sølvregalien.
Korpsets sølv- og gullmedalje blir festet på slaget på 17. mai og bæres der denne dagen. Ved neste anledning uniformen benyttes skal medaljen være festet på venstre side som vist over. Medaljene må syes fast med et par sting slik at de ikke faller av. Andre medaljer blir også festet på slaget ved ulike anledninger, og de festes på venstre side neste gang uniformen er i bruk.
Instrumenter
Instrumenter kan du låne av korpset. Instrumentkomiteen har overordnet ansvar for instrumentene i korpset.
Ta godt vare på instrumentet ditt! Følg vedlikeholdstipsene som ligger under hver instrumentgruppe. Oppbevar instrumentet i instrumentkofferten når det ikke er i bruk og hold instrumentkofferten lukket. Sett aldri fra deg instrumentet utendørs eller uten tilsyn. Håndter instrumentet forsiktig – det er skjøre saker.
Følgende må du holde selv
Notestativ - skal være med på alle øvelser.
Eventuelt stativ til instrumentet.
Vedlikeholdsutstyr som ventilolje, pusseutstyr, korkfett etc
Treblåsere må selv holde seg med fliser/rør.
Følgende holdes av korpset
Marsjmapper
Noteklyper
Kasser og ev bærebagger til store instrumenter
Noter
Marsjmapper og noteklyper skal alltid være med på øvelsen. Ta også vare på notene du får utlevert.
Vedlikeholdsutstyr og tilbehør får du kjøpt hos f.eks. Blåsmo Musikk eller hos Jaco. Kontakt noen av medlemmene i instrumentkomiteen hvis du skal kjøpe utstyr du tror skal på korpsets regning.
Skader - behov for service:
Hvis det skjer noe spesielt med instrumentet, ta umiddelbar kontakt med et medlem av korpskomiteen. Ikke forsøk å reparere instrumentet selv! Dersom instrumentet må til ekstern service, har korpskomiteen oversikt over prosedyrene for dette.
For mer om hver instrumentgruppe, se under.
Treblås
Stell av tverrfløyte og piccolo
Generelt: Tverrfløyta er et ømfintlig instrument som krever nøye stell og vedlikehold. Dette er et dyrt og vanskelig instrument å vedlikeholde, så pass godt på instrumentet!
Stell av fløyta krever:
a) Pussestav
b) Vaselin eller bøylefett
c) Fille, et tynt bomullstørkle eller lommetørkleSkyll munnen før spilling. Dette er spesielt viktig når du har spist søtsaker.
Ved sammensetning av fløyta må du være veldig forsiktig, for fløyta har en skjør mekanikk. Bruk aldri makt. Ved behov må endene smøres, slik at delene lettere fås sammen.
Instrumentet skal alltid tørkes innvendig etter spilling. Før pussestaven med lommetørkleet gjennom fløyta i bare en retning! (Dra ikke pussestaven frem og tilbake!) Når du pusser munnstykket må du ikke presse hardt mot enden (stemmeventilen)!!
Legg aldri de to delene av tverrfløyta som har klaffer og puter i vann!! Munnstykket kan gjerne legges i vann for vask. Tørk gjerne av instrumentet utvendig med en lett fuktig/vridd klut. Tørk til slutt med en helt tørr klut. Smør skjøtene inn med et tynt lag vaselin eller bøylefett når delene sitter for godt.
Stell av klarinetten
Generelt: Klarinetten er et ømfintlig instrument som har mange bevegelige deler og er følsomt for slag, bevegelse og temperaturforandringer. Instrumentet krever nøye stell og vedlikehold. Klarinetten er laget av trevirke (grenadillatre) eller plast/kunststoff.
Stell av instrumentet krever:
a) Korkfett
b) Kost eller fille
c) 2-3 flis i reserve
Smør korkene i skjøtene inn med korkfett ofte, slik at instrumentet lett lar seg sette sammen og adskille. Bruk fingrene ved smøring av korka.
Instrumentet skal alltid tørkes innvendig etter hver spilling med kosten eller filla. Munnstykket som er i plast bør også tørkes av hygieniske årsaker. Filla bør være ½ meter lang og med snor og lodd til gjennomføring i instrumentet. Kosten/filla må ikke loe. Det er viktig at putene i klaffene ikke blir bløte. De er limt på og blir lett skadet pga. fukt, og i tillegg kan instrumentet bli ujustert.
Kontroller regelmessig at ingen skruer har løsnet.
Fliser må kjøpes for egen regning. Snakk med klarinettlæreren din for å kjøpe riktig type og tykkelse.
Stell av saksofonen
Generelt: Saksofonen har mange bevegelige deler og er derfor et følsomt instrument for slag, bevegelse og temperaturforandringer. Det må unngås at fuktighet trenger inn i ventilklaffene. Instrumentet er kostbart og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.
Stell av instrumentet krever:
a) Pussestav for saksofon
b) Korkfett
c) 2-3 flis i reserveInstrumentet skal alltid demonteres og legges i kofferten når det ikke benyttes. Saksofonen blir lett skadet av slag og trykk! Kontroller med jevne mellomrom at alle skruer sitter riktig. Det er viktig at putene i klaffene ikke blir bløte. De er limt på og blir lett skadet pga. fukt, og i tillegg kan instrumentet bli ujustert.
Skrubb og skyll munnstykket innvendig og utvendig for hygienens skyld. Tørk støv og fett av instrumentet med en tørr bomullsklut.
Det er en god regel å smøre korken mellom munnstykket og halsen hver 14. dag eller oftere.
Husk aldri å benytte tang eller annet verktøy på instrumentet. Messing er et mykt metall og blir lett skadet.
Stell av obo og fagott
Obo og fagott er svært sårbare instrumenter som krever forsiktig håndtering. Snakk med obo- eller fagottlæreren din om stell av instrumentene.
Korpset eier 1 obo til hovedkorpsmusikant, andre instrumenter lånes av Kulturskolen.
Messing
Stell av messinginstrumenter med ventiler
Generelt: Messinginstrumentene med ventiler i Nardo Skolekorps omfatter kornett, trompet, althorn, walthorn, baryton og tuba. Instrumentene er kostbare og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.
Stell av instrumentet krever:
a) Bøylefett
b) Ventilolje
c) MunnstykkebørsteInstrumentet bør vaskes i lunkent vann i en balje eller badekar ca. 1 gang i halvåret. Bruk litt svakt oppvaskmiddel (Zalo.) Ventilene skal ikke legges i vann. Trekk ut bøyler og skru løs skruene på hver side av ventilhuset. Skrubb og skyll instrumentet innvendig. Tørk instrumentet godt innvendig etterpå med ei fille. Smør bøylene med bøylefett og monter instrumentet. Oljen påføres ventilene før ventilskruene, fjærene og ventilene monteres. De aller yngste i korpset trenger hjelp av en voksen til å rengjøre instrumentet.
Skrubb munnstykket innvendig. Stålrøret der hvor munnstykket sitter, må rengjøres ofte, fordi det legger seg matrester og søtstoff der. Kan kokes for å sterillisere. Hvis munnstykket ikke lar seg demontere, må korpskomiteen kontaktes. Vi har spesialverktøy som på en rask og sikke måte skiller fastlimt munnstykke fra instrumentet. Ikke bruk makt!
Det er en god regel å smøre ventilene hver dag instrumentet er i bruk. Bruk aldri annen olje enn ventilolje på ventilene!
Husk aldri å benytte tang eller annet verktøy på messinginstrumentet. Messing er et mykt metall og blir lett deformert.
Stell av trombonen
Generelt: Instrumentet er kostbart og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.
Stell av trombone krever:
a) Krem for trombone
b) Bøylefett
c) Sprayflaske med vann
d) Munnstykkebørste
e) Lang rensestav
f) Remse av laken eller bomullsstoffInstrumentet må smøres/stelles når sliden begynner å gå tregt. Ta en fuktig papirklut og tørk av metallet etter at sliden er trukket helt ut. Rengjør metallet til det blir blankt. Tørk med ei tørr bomullsfille. Smør metallet med krem for trombone før sliden trekkes på. Smør bøylen med bøylefett og monter instrumentet. De aller yngste i korpset trenger hjelp av en voksen til å rengjøre instrumentet. Sliden skal jevnlig sprayes med vann under spilling.
Skrubb munnstykket innvendig. Røret der hvor munnstykket sitter, må rengjøres ofte, fordi det legger seg matrester og søtstoff der. Hvis munnstykket ikke lar seg demontere, må korpskomiteen kontaktes. Vi har spesialverktøy som på en rask og sikker måte skiller fastlimt munnstykke fra instrumentet. Ikke bruk makt!
Husk aldri å benytte tang eller annet verktøy på messinginstrumentet. Messing er et mykt metall og blir lett deformert.
Slagverk
Stell av slagverket
Generelt: Slagverksgruppen er en svært viktig del av korpsets musikalske besetning. Den er den mest vanskeligste instrumentgruppen å ha oversikt over, og krever derfor stor orden og ansvarsbevissthet av alle som har med instrumentene å gjøre.
Slagverksgruppen er korpsets desidert mest omfattende instrumentgruppe. Her inngår alt fra trommesett, skarptrommer (også til marsjering), stortromme, bekken, klokkespill/lyra og masse perkusjonsutstyr. Alle slagverkerne får utdelt øvelsespad og trommestikker når de starter på instrumentet. Dette skal i hovedsak benyttes til øving hjemme. I visse tilfeller kan annet slagverksutstyr tas med hjem. Det skal i så fall godkjennes av korpskomiteen, og må for all del være med på neste øvelse eller oppdrag.
Slagverksinstrumentene vedlikeholdes og repareres i samråd med korpskomiteen. Alle feil eller mangler skal umiddelbart meldes til korspkomiteen, slik at eventuelle tiltak kan settes i gang.
Slagverket (også perkusjonsinstrumentene) kan ikke lånes ut til andre, uten at dette er godkjent av korpskomiteen.
Slagverkere i hovedkorpset er selv ansvarlige for at riktige instrumenter er med på konserter, marsjeringer og andre oppdrag. Korpskomiteen er behjelpelig med å frakte instrumentene. På siste samspill før et oppdrag skal det avtales hvilke instrumenter som skal være med, og hvordan disse skal fraktes (og leveres tilbake.)
Det skal holdes god orden i trommerommet! Alt perkusjonsutstyr skal være i perkusjonsbagen.
Legging av skinn på trommer
1. Sjekk at trommekanten og reifen er fri for skarpe grader. Puss kanten ren med en myk klut og sett den inn med litt parafinvoks.
2. Sjekk at skinnet er helt og uten svake punkter.
3. Legg skinnet på trommen og legg på reifen.
4. Alle nysmurte strammeskruer settes på plass (husk stoppskivene), og trekkes til inntil de såvidt tar.
5. Stram varsomt, ikke mer enn ½ omdreining pr. skrue diagonalt i stjerneform rundt trommen. Alle skruer må trekkes til like mye (evt. kontrollmål om avstanden fra overkant av reifen til skinnflaten er lik rundt hele trommen).
6. Et passe stramt slagskinn skal ikke la seg presse ned mer enn ca. ½ cm på midten, når vi bruker tommelen med ikke altfor stor kraft. Underskinnet på lilletrommen legges noe slakkere enn slagskinnet. På basstrommen legges det motstående skinnet noe slakkere enn slagskinnet, såfremt det ikke spilles med kølle på begge sider av trommen. Et paukeskinn legges ikke strammere enn at pauken gir den dypeste tonen den er beregnet for når pedalen står i slakkeste stilling.
7. Demp det andre skinnet med et håndkle. Slå med en trommestikke på skinnet langs reifen og juster strammingen til alle anslagspunktene har samme klang.
Lilletrommen
Vedlikehold:
Vedlikehold av og til . To ganger i året, når skoleåret begynner og før utesesongen tar til, demonteres trommen:
a. Trommen rengjøres utvendig og innvendig med en fuktig klut. Den poleres utvendig med “drum lacquer polish”.
b. Alle innvendige skruer trekkes til.
c. Demperen rengjøres.
d. Dempeskruen smøres med litt vaselin.
e. Skinnene vaskes med mildt såpevann.
f. Reifer og strammeskruer rengjøres.
g. Strammeskruene smøres med litt vaselin i gjengene.
h. Trommen settes sammen igjen (se “Legging av skinn på trommer” over)
i. Seidestrammeren renses og smøres.
Oppbevaring
1. Lilletrommen skal alltid oppbevares i koffert eller trekk. Dette beskytter instrumentet mot støv og skader.
2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet
3. La aldri instrumenter stå nær en varmekilde.
Basstrommen (stortrommen)
Vedlikehold
Påse regelmessig at alle strammeskruene sitter tilstrekkelig fast.
Oppbevaring av basstrommen
1. Basstrommen skal alltid oppbevares i koffert eller trekk. Dette beskytter instrumentet mot støv og skader.
2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet
3. La aldri instrumenter stå nær opptil en varmekilde
Pauker
Håndtering
Pauker er et fintfølende instrument og må håndteres med forsiktighet.
1. Pauker skal løftes i stagene. Løft aldri en pauke i reifen. Selv en liten forskyvning av reifen kan gi uren tone.
2. Når paukene forlates, skal pedalene være i midtstilling og beskyttelsestrekket på.
3. Plasser aldri noe oppå paukeskinnene.
Vedlikehold
1. Pedalsystemet holdes rent og velsmurt.
2. Kobberkjelen holdes ren med en ren, myk klut.
3. Skinnene holdes rene og fri for støv, skitt og fingeravtrykk med en ren støvklut.
Oppbevaring av paukene
1. Paukene oppbevares i et temperert, ikke for tørt eller fuktig rom.
2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet
3. La aldri instrumenter stå nær opptil en varmekilde
4. Ved transport anbefales solide transportkasser, gjerne foret opp med skumplast slik at de står støtt.
Cymbaler (Bekken og svevecymbal)
Vedlikehold
Fingeravtrykk og skitt demper klangen. Cymbalene holdes rene med mildt såpevann og børste ( børst med rillene). Dette gjøres minst 2-3 ganger i året. 1 gang i året rengjøres de med “cymbal cleaner”.
Oppbevaring
Cymbaler oppbevares i cymbalbager.
Klokkespill/lyre, xylofon, marimba, virbrafon
Bruk bare de køllene instrumentet er beregnet for. Andre køller kan skade stavene.
Vedlikehold
1. Stavene holdes rene med en myk klut. Skitne staver klinger dårlig.
2. Demperpedalen smøres om den går tregt eller knirker
Oppbevaring
Instrumentene oppbevares under trekk når de ikke er i bruk. Slå av vibrafonmotoren. Legg aldri noe oppå tastaturet, selv ikke med beskyttelsestrekket på.
Stativer
Vedlikehold
De bevegelige delene på high-hat-stativet og basstrommepedalen må jevnlig rengjøres og smøres.
Beredskapsplan
Beredskapsplan for Nardo skolekorps
1. Innledning
Landsmøtet til Norges Musikkorps Forbund vedtok i 2008 at det skulle utarbeides beredskapsplaner for musikkorps, og at dette innarbeides i mønstervedtektene. Formål med en beredskapsplan:
- Klarlegge ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver tilknyttet kritiske situasjoner.
- Beskrive håndtering av forulykkede, pårørende, korpstillitsvalgte og eventuelt media.
Beredskapsplanen trer i funksjon ved enhver krisesituasjon som:
- Involverer korpsmedlemmer på arrangementer der korpset deltar som en enhet.
2. Definisjoner
Krise
Med krise menes en uventet hendelse som rammer mennesker eller verdier på en uønsket, skadelig måte. En krise kan oppstå på grunn av uhell og ulykker, eller den kan oppstå på grunn av bevisste, planlagte handlinger som f.eks. sabotasje.
Beredskap
Med beredskap menes forberedte planer og tiltak som bedrer korpsets evne til å handle raskt og riktig i krisesituasjoner.
Beredskapsorganisasjon
Med beredskapsorganisasjon menes korpsets interne beredskapsorganisasjon, normalt to personer i styret.
Varsling/Nødtelefoner
Dersom en krisesituasjon oppstår, varsles politi, brann, lege eller sykehus direkte.
3. Nødtelefoner
BRANN: 110
POLITI: 112
AMBULANSE: 113
Dette skal du opplyse om:
Hvem ringer?
Telefonnummeret du ringer fra.
Hva har skjedd?
Når skjedde det?
Har du varslet andre?
Aktuelle telefonnummer
4. Beredskapsorganisasjon
Beredskapsleder har ansvar for å varsle politi/myndigheter og se til at nødvendig eksternt hjelpe- og redningspersonell er innkalt. Dersom omfanget og situasjonen tillater det, bør beredskapsleder delta i en eventuell førstegangsvarsling av pårørende. Dersom krisesituasjonen gjelder for et spesielt arrangement, f.eks et korpsstevne, skal prosjektleder eller dennes overordnede innkalles til beredskapsorganisasjonen. Dette for å bistå med opplysninger angående arrangementet eller involverte personer
5. Pårørende
Beredskapsleder har ansvaret for all kontakt med de pårørende. Ved dødsfall skal imidlertid informasjonen alltid gis av offentlig instans, dvs. politi eller prest. Faste rutiner og klare rammer for kontakt med de pårørende vil skape større ro og trygghet for alle parter. I en beredskapssituasjon vil man være mer avhengig av prosedyrer og klart definert ansvar enn i en normal situasjon. Beredskapsleder eller stedfortreder vurderer om en representant fra NMF skal kontaktes for å reise til et eventuelt krisested i den grad det er behov for støtte av involverte/pårørende på stedet. Telefonnummeret til NMF er 815 56 777. Det skal også vurderes å åpne egne lokaler for pårørende som ønsker å oppholde seg i nærheten av beredskapsorganisasjonen/krisestedet.
6. Informasjon
Det er viktig med god intern informasjon. På korpsturer eller andre arrangementer må korpset til en hver tid ha en liste med telefonnummer til medlemmers foreldre og foresatte. Dersom det er en svært alvorlig ulykke som skjer, vil dette skape medieinteresse. Det er da viktig å utvide beredskapsgruppen med en ekstra person som kan håndtere ekstern informasjon. Det er viktig at all informasjon til medier går gjennom den samme personen. Dette må gjøres for å sikre at riktig informasjon gis ut. På krisestedet bør følgende aktiviteter gjennomføres:
- Dersom det er mulig, opprettes et informasjonssenter hvor telefonhenvendelser fra pressen kan besvares og det øvrige informasjonsarbeidet organiseres. Telefonen i informasjonssenteret skal være kontinuerlig bemannet
- Så raskt som mulig produseres en enkel faktaorientert pressemelding om hva som har skjedd, hvor og når, og eventuelt hvor mange som er involvert
- Informasjon om navn og status på forulykkede påligger det offentlige, likeså informasjon om årsaksforhold.
7. Oppsummering og evaluering
Beredskapsleder har ansvar for at det etter at beredskapssituasjonen er over, snarest mulig foretas en oppsummering og evaluering. Et hvert korps plikter å etablere en beredskapsorganisasjon, jfr. NMFs mønstervedtekter § 5.6.
Politiattest
Krav om politiattest
Styret i Norges Musikkorps Forbund har vedtatt at alle medlemskorps skal kreve politiattest for alle som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.
Du kan lese mer om ordningen og hvordan den håndteres på http://www.musikkorps.no/politiattest
Verv i frivillige organisasjoner krever politiattest. For å få godkjent politiattest er det viktig å bruke rett skjema og fylle ut skjemaet på rett måte. Skjema finner du hos politietaten.
Frivillige må vise attest
Korpsledere, dirigenter, instruktører og andre som har ansvar for barn og unge i korps, må legge fram politiattest. Dette for i best mulig måte ivareta og sikre trygghet for medlemmene.
Norges Musikkorps Forbund har samarbeidet tett med Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner i Frivillighet Norge som har innført krav om politiattest. Kravet ble innført 1. oktober 2009.
Hvert individ søke elektronisk og korpsene skal bekrefte behovet.
De som trenger politiattest må søke individuelt på politiet sine nettsider. Korpset skal bekrefte behovet for attesten på eget skjema, gi dette til søkeren, og at søkeren deretter selv skal søke om attest.
Det er egne regler for søkere under 18 år.
Info om søknadsprosessen finner du på politets nettsider.
Viser for øvrig til informasjon på Datatilsynet sine nettsider, politiattest i frivillige organisasjoner.